Eksempler – registrering

Generelle

Endre/legge til ny vernestatus

For å endre vernestatus må du legge til en ny hendelse på de aktuelle objektene (enkeltminne(ne)/kulturminne(ne)). Hvis du skal endre vernestatus på flere enkeltminner på en eller flere lokaliteter, må du velge alle ID’ene for enkeltminnene i listen over hvilke objekter hendelsen gjelder for.

Du må fjerne lokalitetene fra listen.

Klikk på +’en til høyre for Vern (hendelsesboksen) for det aktuelle kulturminnet/enkeltminnet/lokaliteten dersom det kun er et objekt eller én lokalitet.

Figur 1. Hendelsesboks vern.
Dersom du skal endre/legge til vernestatus på enkeltminner som befinner seg på flere lokaliteter eller flere kulturminner bør man velge og deretter .
Du vil deretter få beskjed om å velge kulturminner (objekter) hendelsen skal knyttes til. Dersom det er flere lokaliteter som berammes av hendelsen, lønner det seg å legge til alle lokalitetsID’ene, og deretter fjerne lokalitetene fra utvalget etter at man har lagt til enkeltminnene ved å trykke på
Når du har fått med alle enkeltminner/kulturminner som berøres av hendelsen trykker du på «OK».

Figur 2. Koble hendelsen til flere minner.
Velg hendelsesart ‘Vernestatus’
Angi ny vernestatus, eventuelt lovgrunnlag og paragraf, dato og registrator. Vedtakstekst bør legges inn som tekst under «vedtak» og saksnummer bør legges inn som referanse, samt lenker og aktuelle dokumenter bør lastes opp.
Når man trykker på «Lagre» vil man få opp spørsmål om vernestatusen du legger inn skal erstatte eksisterende vernestatus på de angitte objektene. Hvis man fjerner haken vil vernestatusen bli parallell med den eksisterende. Parallelle vernestatuser skal brukes når objekter er vernet/verneverdig/listeført i tillegg til annet vern/fredning.

Figur 3. Erstatt vernestatus.

Observasjon

Dersom det observeres skade/mottas melding om skade eller finnes spesielle forhold som bør dokumenteres nærmere, skal observasjon benyttes. En observasjon bør knyttes til en referanse (saksnummer, dokument, weblenke).

Dokumentasjon

Hvis det gjennomføres en ny innmåling/opptegning av et eller flere objekter bør dette dokumenteres i Askeladden som en dokumentasjonshendelse. En dokumentasjonshendelse bør knyttes til en referanse (saksnummer, dokument, weblenke).

Skjøtsel og istandsetting

Når det utføres skjøtsel eller istandsetting av arkeologiske kulturminner (inkludert ruiner og bergkunst) og på tilrettelegging bør dette registreres i Askeladden som en skjøtsels og istandsettingshendelse. En skjøtsels og istandsettingshendelse bør knyttes til en referanse (saksnummer, dokument, weblenke).

Arkeologi

Ny lokalitet/nytt kulturminne

Registrering

Navn: Skal gjenspeile navn benyttet i saksbehandling og rapport (eksempel «Vestgård 1»). Ikke bruk navn som «lokalitet 1» eller lignende, selv om dette kanskje benyttes i registreringsrapporten.
Registreringsmetode: Skal fylles ut med metoden som førte til registreringen. Dersom flere metoder er brukt må man velge den som har vært mest relevant.
Registreringstype: Bør fylles ut med bakgrunnen for registreringen (Eksempel «Reguleringsplan»).
Verneplan: Sjelden aktuell for arkeologiske kulturminner.
Merknad: Spesielle merknader kan registreres her. Informasjon som ikke skal/bør deles offentlig skal registreres her.
Dokumentasjon: Her skal registreringsrapport og utgravningsrapport lastes opp.
Utført: Skal være datoen feltregistreringen ble foretatt
Utført av: Navnet på personen som foretok registreringen i felt.
Utførende organisasjon: Skal være organisasjonen som registranten registrerte på vegne av.

Basis

Lokalitetskategori: Arkeologi, bygg/infrastruktur eller kirke. Overordnet.
Enkeltminnekategori: Overordnet kategori for enkeltminne.
Lokalitetsart: På lokalitetsnivå skal arten vise til en samlet vurdering av alle kulturminnene som befinner seg innenfor lokalitetens avgrensing. I mange tilfeller kan det være vanskelig å finne bare én kategori som passer for alle kulturminnene, for eksempel der det både er påvist gravminner og bosetningsspor. I slike tilfeller må man velge den arten som passer best. Ved innleverte løsfunn, må man vurdere om dette er kun et funnsted eller om det dreier seg om et bosetning-aktivitetsområde, gravfelt/gravminner, en handelsplass eller annet.
Enkeltminneart: Skal vise til overordnet klassifisering av kulturminnetype (dersom flere strukturer utgjør ett enkeltminne må man gjøre en samlet vurdering – f. eks. «bosetningsspor»).
Beskrivelse: For de arkeologiske kulturminnene er dette det viktigste feltet. Beskrivelsen bør være identisk med beskrivelsen man finner i rapporten. Beskrivelsen skal være såpass informativ at hvem som helt lett skal kunne få nok god og riktig informasjon om lokaliteten. Beskrivelsen skal i utgangspunktet også være tilstrekkelig for at kulturminneforvaltningen skal kunne fatte beslutninger om for eksempel dispensasjon uten ytterligere informasjon om kulturminnet. Detaljert beskrivelse av enkeltminnene gjøres på hvert enkeltminne (Eks. størrelse, mål eller andre viktige trekk). Der det kun er ett enkeltminne kan detaljinformasjon om funn og karakteristika ligge på lokaliteten). Alt som skrives her må kunne deles med alle. Beskrivelsesfeltet må inneholde informasjon om:

Beskrivelse av selve kulturminnet
1. Hva slags kulturminne er det snakk om?
2. Omtrentlig (eller nøyaktig) datering (det skal ikke være nødvendig å måtte se på registreringsmetode for å forstå om det er snakk om en boplass fra steinalder eller jernalder)
3. Generell beskrivelse av kulturminnet
Lokale topografiske forhold
1. Hvordan ser landskapet rundt lokaliteten ut?
2. Hva slags terreng befinner lokaliteten seg i?
3. Er lokaliteten preget av inngrep (natur og nyere tids menneskelige inngrep)?
4. Hva slags vegetasjon befinner seg på og rundt lokaliteten?
5. Forhold til andre omkringliggende lokaliteter.
Avgrensing
1. Hvilke holdepunkter i terrenget følger lokalitetens avgrensing?
2. Hvordan er lokaliteten avgrenset?
  1. Inngrep?
  2. Topografi?
  3. Funntomt område/kulturminnets fysiske utstrekning (først og fremst synlige kulturminner)?
Metode
1. Kort beskrivelse av framgangsmåte
Stratigrafi
1. Beskrivelse av massene
2. Funnførende dybde
Strukturer
1. Oppsummering av antall og art
  - Kulturminnesøk: Hvis beskrivelsesteksten er publikumsvennlig kan den kopieres til dette feltet. Hvis ikke skriver man en mer formidlingsvennlig tekst enn det som ligger i beskrivelsesfeltet.
  - Orientering: dette feltet er mindre brukt enn tidligere pga. nye innmålingsmetoder. Men det kan være verdifullt å fylle ut korte opplysninger om plassering og orientering av kulturminnet. Her bør avstander etc. angis i forhold til faste punkter i terrenget, som ikke forsvinner over tid. Eksempelvis kan bygninger og store trær forsvinne, så bruk heller faste, typiske trekk i landskapet så langt det er mulig. Rødt hus eller stor einerbusk er dårlige utgangspunkt.
  - Terrengbeskrivelse: Her kan man legge inn en terrengbeskrivelse dersom dette ikke er gjort under «Beskrivelse».

Datering

Datering: Her skal det legges inn relativ datering (mest mulig spesifikt). Førreformatorisk tid og eldre enn 100 år skal benyttes i minst mulig grad.
Eksakt datering: Har man daterende materiale, f. eks. 14C-, dendrokronlogisk eller typologisk datering skal tidsspenn eller eksakt årstall angis i dette feltet.
Dateringskvalitet: Hvor sannsynlig er det at dateringen er korrekt.
Dateringsmetode: Skal vise til hvordan man har kommet fram til dateringen.

Funksjon

Ikke obligatorisk for arkeologiske lokaliteter, kulturminner eller enkeltminner.

Funksjon: Valgene her styres av arten.
Datering for funksjon: Hvilken periode hadde kulturminnet den funksjonen som ble valgt over
Sosial miljøsammenheng: Ikke obligatorisk egenskap som angir det sosiale miljøet kulturminnet tilhører. Aktuelt for bygninger, utomhuselement og teknisk-industrielle minner.

Flere funksjoner kan legges til:

Vern

Vernetype: Vernestatus «uavklart» skal kun benyttes ved innleverte løsfunn, eller dersom man registrerer kulturminner basert på arkivmateriale eller andre usikre kilder. Vernestatusen til kulturminner som registreres i forbindelse med § 9-undersøkelser skal avklares før den legges inn i Askeladden.
Lovgrunnlag: Her velges loven som ligger til grunn for fredningen. Valgmulighetene styres av vernetypen.
Paragraf: Valgmulighetene her bestemmes av hvilket lovgrunnlag som er valgt.
Vedtak: Her kan vedtaket beskrives i fritekst.
Formål og begrunnelse: Her kan formål og begrunnelse for fredningen beskrives i fritekst.

Tilstand

Tilstandsgrad: TG 0. Ingen umiddelbare behov – dersom kulturminnet ikke har skjøtselsbehov, eller dersom kulturminnet er omdefinert fra fredet til ikke-fredet. Her er det ikke behov for å gjøre noe (vil .gjelde de fleste kulturminner i dyrka mark).
- TG 1. Ordinært behov for tiltak – dersom kulturminnet er intakt, eller ikke har behov for tiltak utover normal skjøtsel. Her er det behov for normal skjøtsel – type vegetasjonspleie/slått. (vil gjelde de fleste synlige kulturminner)
- TG 2. Moderat behov for tiltak – dersom kulturminnet er skjemmet eller har en mindre skade, og det er behov for tiltak. Her er det umiddelbare behov for skjøtsel eller sikring – kulturminnet står i fare for å forsvinne – Kulturminner i erosjonssoner etc..
- TG 3. Betydelig behov for tiltak – dersom kulturminnet er skadet, og har stort behov for tiltak. Her er det umiddelbare behov for skjøtsel eller sikring – kulturminnet står i fare for å forsvinne – Kulturminner i erosjonssoner etc..
- TG 4. Fjernet – dersom kulturminnet er fjernet. Denne skal blant annet benyttes dersom kulturminnet er gravd ut og fjernet som følge av utbyggingstiltak.
- TG 9. Ukjent – dersom kulturminnets tilstand ikke er kjent.
Tilstandstype: En rekke forskjellige kategorier som sier noe mer spesifikt om tilstanden til kulturminnet.
Tilstandsårsak: Hva er årsaken til den tilstandstypen som er valgt
Arealbruk: Hvilken type areal ligger kulturminnet på
Tilstandsbeskrivelse: Fritekstfelt hvor tilstandsgraden kan utdypes
Andre forhold: Fritekstfelt for andre typer informasjon som angår tilstanden til kulturminnet

Dispensasjon/utgravning

Se «Endre vernestatus» og «Tilstand». Rapporter skal knyttes til hendelsen «Vernestatus».

Tilstand

For å registrere tilstand for arkeologiske kulturminner skal man gå inn via under «generell informasjon» på lokaliteten/kulturminnet.
Velg at tilstandsregistrering skal omfatte enkeltminnene (dersom dette er en lokalitet) ved å trykke på for å legge til enkeltminnene.
Hvis du har behov for å legge til informasjon om selve tilstandregistreringen, kan du legge dette til under tekst eller merknad. Eventuelle dokumenter/lenker kan legges til under referanse/vedlegg
Fyll ut info om dato for når tilstandsregistreringen ble utført og hvem som utførte registreringen.
Registrere overordnet tilstand for lokaliteten/kulturminnet ved å trykke på «Ny tilstand» - se bort fra konsekvensgrad og ytterligere undersøkelser (disse skal kun brukes for bygg). «Tilstandsgrad» skal gjenspeile kulturminnenes behov for tiltak.
Registrer enkeltminnenes tilstand på samme måte – her kan man kopiere tilstandsregistreringen fra den første registreringen til de resterende enkeltminnene.
Når du har registrert tilstand på de aktuelle enkeltminnene klikker du på «Lagre og publiser».

Kartfesting

Alle automatisk freda arkeologiske lokaliteter og kulturminner skal ha en kartavgrensing, som stemmer overens med den fysiske avgrensingen av lokaliteten. Lokalitetens avgrensing på kartet skal gjenspeile den tekstuelle beskrivelsen av lokalitetens utstrekning. Det skal ikke legges på buffer rundt arkeologiske lokaliteter før import av geometri til Askeladden, ettersom det automatisk genereres en sikringssone på 5 meter ved innlegging av geometri.

Krav til nøyaktighet og målemetode

Det er veldig viktig at stedfestet data er godt dokumentert med tanke på kvaliteten på geometriene. Riksantikvarens data brukes i saker av juridisk betydning, og det er viktig at sluttbruker kan stole på dataene. Kodelisten for målemetode finnes her, men det er i særdeleshet viktig at nøyaktigheten på innmålingen er reell. Nøyaktighet defineres i denne sammenheng som punktstandardavviket i grunnriss for punkter samt tverravvik for linjer oppgitt i centimeter. I tillegg til at kvaliteten på stedfestingen skal være godt dokumentert, er det forventet et minimum av påførte egenskaper på alle registreringer. Disse egenskapene vil være obligatoriske ved utfylling, og det er viktig å fylle ut de obligatoriske egenskapene samvittighetsfullt, slik at sluttbrukere vet hvilke data de forholder seg til.

Krav til nøyaktighet baserer seg på godkjente norske standarder. I tabellen under gjengis den beste mulige nøyaktigheten basert på hvilken målemetode som er brukt. Nøyaktigheten er oppgitt i cm, som er det som brukes i Askeladden. Tabellen skal følges for å sikre geodatakvaliteten, og baserer seg på datatypen KoordinatkvalitetKode fra SOSI generell objektkatalog og kodelisten for målemetode. Se for øvrig Kartverkets standard for geodatakvalitet. For mer informasjon om RTK og differensiell GPS se http://www.kartverket.no/globalassets/standard/bransjestandarder-utover-sosi/satbaspossystemer.pdf

Målemetode	Beskrivelse	Beste nøyaktighet i cm
10	Målt i terrenget, uspesifisert metode/måleinstrument	2,5
11	Målt i terrenget med totalstasjon	5
12	Målt i terrenget med teodolitt og elektronisk avstandsmåler	10
13	Målt i terrenget med teodolitt og målebånd	20
14	Målt i terrenget, ortogonalmetoden	10
15	Punkt beregnet på bakgrunn av måling mot andre punkter, slik som to avstander eller avstand og retning	100
18	Tatt fra plan eller godkjent tiltak	1000
19	Annet	1000
20	Målt i stereoinstrument, uspesifisert instrument	2,5
21	Punkt beregnet ved aerotriangulering	5
22	Målt i stereoinstrument, analytisk plotter	10
23	Målt i stereoinstrument, autograf, analogt instrument	20
24	Målt i stereoinstrument, digitalt instrument	50
30	Geometri overført fra kart maskinelt ved hjelp av skanner, uspesifisert kartmedium	2,5
31	Geometri overført fra kart maskinelt ved hjelp av skanner. Kartmedium er blyantoriginal	5
32	Geometri overført fra kart maskinelt ved hjelp av skanner. Kartmedium er rissefolie	10
33	Geometri overført fra kart maskinelt ved hjelp av skanner. Kartmedium er transparent folie av god kvalitet.	20
34	Geometri overført fra kart maskinelt ved hjelp av skanner. Kartmedium er transparent folie av mindre god kvalitet	50
35	Geometri overført fra kart maskinelt ved hjelp av skanner. Kartmedium er papirkopi.	100
36	Målt med laserskanner fra fly	200
37	Målt med laserskanner plassert i kjøretøy	500
38	brukes for objekter som er stedfestet med lineær referanse, enten disse leveres med stedfesting kun som lineære referanser, eller med koordinatgeometri avledet fra lineære referanser	1000
40	Geometri overført fra ortofoto eller flybilde ved hjelp av manuell registrering på et digitaliseringsbord, uspesifisert bildemedium	2,5
41	Geometri overført fra ortofoto ved hjelp av manuell registrering på et digitaliseringsbord. Bildemedium er film	5
42	Geometri overført fra ortofoto ved hjelp av manuell registrering på et digitaliseringsbord. Bildemedium er fotokopi	10
43	Geometri overført fra flybilde ved hjelp av manuell registrering på et digitaliseringsbord. Bildemedium er film	20
44	Geometri overført fra flybilde ved hjelp av manuell registrering på et digitaliseringsbord. Bildemedium er fotokopi	50
45	Geometri overført fra ortofoto ved hjelp av manuell registrering på skjerm	100
46	Geometri overført fra satellittbilde ved hjelp av manuell registrering på skjerm	200
47		500
48		1000
49	Vektorisering fra laserdata, brukes også der vektoriseringen støttes av ortofoto	1000
50	Geometri overført fra kart ved hjelp av manuell registrering på et digitaliseringsbord, medium uspesifisert	2,5
51	Geometri overført fra kart ved hjelp av manuell registrering på et digitaliseringsbord. Kartmedium er blyantoriginal	5
52	Geometri overført fra kart ved hjelp av manuell registrering på et digitaliseringsbord. Kartmedium er rissefolie	10
53	Geometri overført fra kart ved hjelp av manuell registrering på et digitaliseringsbord. Kartmedium er transparent folie av god kvalitet, samkopi	20
54	Geometri overført fra kart ved hjelp av manuell registrering på et digitaliseringsbord. Kartmedium er transparent folie av mindre god kvalitet, samkopi	50
55	Geometri overført fra kart ved hjelp av manuell registrering på et digitaliseringsbord. Kartmedium er papirkopi	100
56	Geometri overført fra kart ved hjelp av manuell registrering på skjerm, medium skannet kart (raster), samkopi	200
60	Genererte data, interpolasjonsmetode. Ikke nÃæmere spesifisert	2,5
61	Genererte data, interpolasjonsmetode, fra terrengmodell	5
62	Genererte data, interpolasjonsmetode, vektet middel	10
63	Genererte data: Sirkelgeometri, korridor eller annen geometri generert ut fra f.eks et punkt eller en linje (f.eks midtlinje veg)	20
64	Genererte data: Generalisering	50
65	Genererte data: Sentralpunkt	100
66	Genererte data: Sammenknytningspunkt (f.eks mellom ulike kartlegginger), randpunkt (f.eks mellom ulike kilder til kart)	200
67	Koordinater hentet fra GAB, forløperen til registerdelen av matrikkelen	500
68	Koordinater hentet fra JREG, jordregisteret	1000
69	Beregnet, uspesifisert hvordan	1000
70	Spesielle metoder, uspesifisert	2,5
71	Spesielle metoder: Målt med stikkstang	5
72	Spesielle metoder: Målt med waterstang	10
73	Spesielle metoder: Målt med målehjul	20
74	Spesielle metoder: Målt med stigningsmåler	50
77	Punkt fastsatt ut fra et grunnlag (kart, bilde), f.eks ved partenes enighet ved en oppmålingsforretning	500
78	Geometri fastsatt ved dom, lov, traktat eller kongelig resolusjon	1000
80	Digitalisert ut fra frihåndstegning. Frihåndstegning er basert på svært grovt grunnlag eller ikke noe grunnlag	2,5
81	Digitalisert fra krokering på kart, dvs grovt skissert på kart	5
82	Digitalisert ut fra frihåndstegning (direkte på skjerm). Frihåndstegning er basert på svært grovt grunnlag eller ikke noe grunnlag	10
91	Innmålt med satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning (f.eks GPS, GLONASS, GALILEO): Kodemåling, relative målinger.	5
92	Innmålt med satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning (f.eks GPS, GLONASS, GALILEO): Kodemåling, enkle målinger.	10
93	Innmålt med satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning (f.eks GPS, GLONASS, GALILEO): Fasemåling statisk måling.	20
94	Innmålt med satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning (f.eks GPS, GLONASS, GALILEO): Fasemåling andre metoder.	50
95	Kombinasjon av GPS/Treghet	100
96	Innmålt med satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning (f.eks GPS, GLONASS, GALILEO).: Fasemåling RTK (realtids kinematisk måling)	200
97	Innmålt med satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning (f.eks GPS, GLONASS, GALILEO). Fasemåling float-løsning	500
99	Målemetode er ukjent	0

Bebyggelse-infrastruktur

Ny lokalitet/enkeltliggende bygning

Tilstand

Tilstandregistreringen for bygninger skal foretas fra kulturminneskjemaet for enkeltminnet/kulturminnet ved å trykke på +’en bak hendelsesboksen «Tilstand» på enkeltminnet/kulturminnet. NB For bygninger må du registrere både overordnet tilstand og tilstand på minimum en konstruksjonsdel.
Hvis du har behov for å legge til informasjon om selve tilstandregistreringen, kan du legge dette til under tekst eller merknad. Eventuelle dokumenter/lenker kan legges til under referanse/vedlegg. NB! Det er viktig at man legger inn «utført dato» og «utført av» og deretter trykker på «Lagre». Når du har gjort dette kan du registrere tilstand på konstruksjonsdeler og overordnet tilstand. Trykk ikke på «Lagre og publiser» før du er helt ferdig med registreringen (har gitt alle konstruksjonsdeler som er berammet av tilstandsregistreringen). Når du trykker på «lagre» kan du hente opp registreringen neste gang du logger inn i Askeladden.
Underveis kan du «mellomlagre» ved å trykke på «lagre» - en påbegynt tilstandregistrering kan hentes opp fra dashboard/min side:

Figur 4. Pågående tilstandsregistreringer.

Registrere overordnet tilstand for bygningen ved å trykke på «Ny tilstand» - det er her du skal angi byggets hovedTG og konsekvensgrad, sammen med tilstandsbeskrivelsen. Trykk på «OK» når du er ferdig med å registrere overordnet tilstand. Når du trykker på «OK» lagres tilstandsregistreringen ned til databasen, dersom man har «lagret» hendelsen beskrevet i punkt 2.
Registrer konstruksjonsdelene på samme måte som for overordnet tilstand.
Når du har registrert tilstand på de aktuelle konstruksjonsdelene, klikker du på «Lagre og publiser». Nå blir registreringen tilgjengelig for andre brukere, og vil vises på kulturminneskjema.