Ordforklaringer

Lokaliteter

En lokalitet er et avgrenset område med ett eller flere enkeltminner. Vanligvis avgrenses en lokalitet av fysiske barrierer eller ved den totale utstrekningen av enkeltminnene. Lokalitetsnivået inneholder all generell informasjon om det avgrensede området som enkeltminnene ligger i, for eksempel fylke, kommune, lokalitetstype, generelle beskrivelser, referanser og geometri for hele området. Informasjonen om den rettslige status for hele lokaliteten og tilstanden for hele lokaliteten er også dokumentert her. Lokaliteten inneholder i hovedsak kun informasjon som omfatter alle enkeltminnene på lokaliteten, og beskrivelsen av hvorfor enkeltminnene, til sammen, utgjør en helhet.

Lokaliteter bør ikke overlappe hverandre, men det finnes unntak, som f. eks. middelalderbyene. Før ny lokalitet registreres bør man derfor sjekke (i kartet) om det allerede er registrert en lokalitet på det aktuelle området (Bruk kartlagsfunksjonen). Hvis det finnes en eksisterende lokalitet kan det lønne seg å oppdatere denne lokaliteten med ny informasjon, og eventuelt oppdatere geometri (dersom man har bedre innmålinger) og legge til nyregistreringer.

En lokalitet har alltid mer enn ett enkeltminne, og hvert av enkeltminnene kan ha ulik juridisk status og vilkår. Den sterkeste vernestatusen definerer automatisk vernestatus for lokaliteten. Dersom det finnes flere ulike «fredete» vernestatuser på enkeltminnenivå for lokaliteter av kategoriene bebyggelse-infrastruktur og kirkested, vil vernestatus vises som Fredet (ulike vernetyper på enkeltminne). Det vil si at den er sammensatt av enkeltminner med forskjellige typer fredet vernestatus. Eks. (AUT; VED; MID; FOR; FPG). Dette er helt uavhengig av om det også finnes andre vernetyper uten fredningsstatus blant enkeltminnene.

I praksis er det sjelden det er mer enn 50 enkeltminner på en lokalitet. Hvis lokaliteter blir svært store, kan det i noen tilfeller være en god idé å dele dem opp. Datering eller aldersbestemmelse og fastsetting av vernestatus, skjer bare på enkeltminnenivå/kulturminnenivå. Siden en lokalitet kan inneholde enkeltminner fra forskjellige perioder, kan denne informasjonen ikke være bundet til det generelle nivået. Hvis det er mer enn ett enkeltminne, kan hver av dem ha ulik juridisk status og vilkår. Den sterkeste vernestatusen definerer automatisk vernestatus for lokaliteten. Vernestatus fastsettes på enkeltminnenivå, siden det er der alderskriterier og juridisk status i henhold til kulturminneloven opptrer sammen. En lokalitet må ha minst ett automatisk fredet enkeltminne for å få denne vernestatusen.

Lokalitetskategoriene er inndelt som følger:

Arkeologisk minne

Dreier det seg om forhistoriske kulturminner, eller rester av nyere tids kulturminner som må dokumenteres vha. arkeologiske metoder, velges Arkeologisk lokalitet.

Arkeologiske kulturminner eldre enn 1537 er automatiske fredet. Lokaliteter med automatisk fredete kulturminner har en sikringssone på 5 meter (særskilt sikringssone kan settes ved behov), for Svalbard gjelder 100 m utenfor lokalitetsavgrensingen.

Bebyggelse – Infrastruktur

Med bebyggelse – infrastruktur menes stående bygninger og anlegg, samt infrastruktur. Eksempler på denne type kulturminner er hus, bruer, dammer og parkanlegg. Bebyggelse – Infrastruktur-lokaliteter kan omfatte både automatisk fredete kulturminner og etter-reformatoriske byggverk. Bygninger som er oppført mellom 1537 og 1649 er ved erklæring av fagpersonell automatisk fredete. Bygg og anlegg oppført etter 1650 (etter 1945 for Svalbard og yngre enn 100 år for samiske kulturminner) er i utgangspunktet ikke vernet etter kulturminneloven, men kan vernes ved vedtak eller forskrift (se Lovverket).

Kirkested

Et kirkested er en kirke-, kirkegård-, kapell- eller klosterlokalitet med tilhørende enkeltminner. Kirker bygget før 1650 er automatisk fredet og skal derfor behandles etter både kirkeloven og kulturminneloven. Vedtak etter kulturminneloven fattes av Riksantikvaren. Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeført, samt en rekke kirker som er bygget etter 1850.

Hovedkategoriene er inndelt i underkategorier kalt lokalitetsart.

Enkeltminner

I Askeladden kalles et kulturminne som tilhører en større helhet (inngår i en lokalitet), for enkeltminne. Et enkeltminne kan for eksempel være et bygg på et gårdstun, eller en kokegrop i et kokegropfelt. Det er ikke mulig å registrere ett enkeltminne alene, enkeltliggende objekter må registreres som kulturminner (se neste kapittel).

Enkeltminnenivået inneholder all informasjon som er spesifikk for dette enkeltminnet, for eksempel beskrivelse, datering, juridisk status, tilstand og årsak til skader, og geometri for det enkelte objekt.

En lokalitet kan i prinsippet inneholde et uendelig antall enkeltminner, men hvis lokaliteter blir svært store, kan det være en god idé å dele dem. Hvis det er mer enn ett enkeltminne innenfor en lokalitet, kan hvert av dem ha ulik juridisk status og vilkår. Den sterkeste vernestatusen definerer automatisk vernestatus for lokaliteten.

Enkeltminnekategoriene er inndelt som følger
  • Arkeologiske minne

  • Bergkunst

  • Bygning

  • Fartøy

  • Kirke

  • Kulturminne under vann

  • Ruin (middelalder)

  • Teknisk/industrielt minne

  • Utomhuselement

Kulturminner

I Askeladden kalles et kulturminne som ligger alene (ikke inngår i en lokalitet) for et kulturminne. Et kulturminne er en blanding av en lokalitet og et enkeltminne, og har samme krav til registrering av informasjon som én lokalitet og ett enkeltminne. Kulturminne har både lokalitets- og enkeltminnekategori og lokalitets- og enkeltminneart. I tillegg har den vernestatus og datering.

Kulturmiljø/landskap

Et kulturmiljø/landskap defineres som et område hvor kulturminner (lokaliteter/kulturminner) kan inngå som en del av en større helhet eller sammenheng. Eksempelvis bymiljøer og områder med Verdensarvstatus. Fredet kulturmiljø, verdensarv, NB!-områder og KULA-områder kan kun opprettes av Riksantikvaren. Kommunalt kulturmiljø kan registreres av kommunale og fylkeskommunale brukere med saksbehandlertilgang, mens regionale kulturmiljø kan registreres av fylkeskommunale brukere.

Fredet kulturmiljø

Med hjemmel i kulturminneloven § 20 kan man frede et kulturmiljø ut fra områdets totale kulturhistoriske verdi, uten at de enkelte elementene i miljøet er fredningsverdige i seg selv. Det kan fredes kulturmiljøer både i byer og tettsteder, i jordbrukslandskapet og i skog og utmark. En kulturmiljøfredning vedtas som forskrift.

Verdensarv

Verdensarv er kulturarv og/eller naturarv som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvstedene utgjør en felles arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av landegrensene. For at verdensarven skal få formell beskyttelse, må den vedtas fredet eller vernet etter nasjonal lov.

NB! – Nasjonale interesser i By

Nasjonale interesser i by (forkortet NB!) er en database for de som jobber med planlegging og utvikling i byer av nasjonal kulturhistorisk interesse. Registeret skal gi en til enhver tid så utfyllende oversikt som mulig over bymiljøer i Norge av nasjonal interesse. Samlingen av byområder har ingen juridisk status, men er ment å være et verktøy til nytte for forvaltning lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette med henblikk på en forutsigbar saksbehandling i vurderingen av hva som er viktige hensyn å ta i byene som finnes i registeret.

Regionalt kulturmiljø

Kulturmiljø av regional interesse.

Kommunalt kulturmiljø

Kulturmiljø av lokal interesse.

KULA – Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse

Hendelser

Askeladden er en hendelsesorientert database, hvor, på sikt, alle begivenheter som er knyttet til et kulturminne, en lokalitet eller et enkeltminne skal registreres. Typiske hendelser som skal registreres er endringer av vernestatus, datering, tilstandsregistreringer, observasjoner og annen dokumentasjon. Hendelsene er delt inn i kategorier med tilhørende arter.

Oversikt over hendelsene i Askeladden:

HendelsesKategori HendelsesArt Bruk

ANNET

BEVARINGSPROGRAM

Når et kulturminne oppføres på et bevaringsprogram

ANNET

DATERING

Når et objektets datering fastsettes

ANNET

DOKUMENTER/REFERANSER

Dersom man legger til dokumenter/referanser/lenker som ikke knyttes til en spesifikk hendelse

ANNET

FUNKSJON

Endring av objektets funksjon

ANNET

GJENSTANDSFUNN

Dersom det er gjort gjenstandsfunn på et objekt

ANNET

HISTORIKK/TRADISJON

Dokumentasjon av historier knyttet til objektet

ANNET

OMBYGGING

Dersom det er gjennomført en ombygging av en bygning.

ANNET

RESTAURERING

Når det er gjennomført en restaurering av en bygning

ANNET

SLETT

Brukes ikke

FELT

DOKUMENTASJON

Når et objekt er gransket/dokumentert i felt – tegnet/skannet/fotografert/oppmålt

FELT

OBSERVASJON

Ved befaring/melding om skade etc.

FELT

ORIENTERING

For arkeologiske kulturminner – tekstuell beskrivelse av beliggenhet

FELT

REGISTRERING

Førstegangsregistrering/feltregistrering av et nytt objekt

FELT

SKJØTSEL OG ISTANDSETTING

Når man gjennomfører vedlikeholdsarbeid på objektet

FELT

TERRENGBESKRIVELSE

For arkeologiske kulturminner – beskrivelse av kulturminnets omgivelser

FELT

TILSTAND

Når det er gjennomført en tilstandsregistrering av objektet

FELT

UNDERSØKELSE

Når det er gjennomført en undersøkelse – bygningsteknisk eller arkeologisk utgravning

VERN

DISP

Når det gis dispensasjon fra Kulturminneloven

VERN

TINGLYSNING

Når en fredning tinglyses

VERN

VERNEPLAN

Dersom et objekt inngår i en verneplan

VERN

VERNESTATUS

Dersom man endrer objektets vernestatus, ved fatting av vedtak, dispensasjon, endring av datering, etc.

SEFRAK

SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Norge) er et landsdekkende register over eldre bygninger. Registreringa ble gjennomført som feltarbeid i årene 1975-1995. I Finnmark ble bygninger bygd før 1945 registrert, mens det for resten av landet ble registrert bygninger bygd før 1900. Bygningene ble også kartfestet, oppmålt og fotografert. I alt er det registrert ca. 515.000 enheter i SEFRAK-registeret. SEFRAK-registrerte objekter ligger kun som en wms-tjeneste i Askeladden, og er tilgjengelig som et kartlag med noe informasjon om minnene.