Lovverket

Bygninger som er fredet ved vedtak før 1978 vil i Askeladden oppgitt til å være fredet etter Bygningsfredningsloven av 1920 eller Fornminneloven av 1951. Bygningsfredningsloven av 1920 eller Fornminneloven av 1951 er erstattet av Kulturminneloven av 1978. For Svalbard gjelder Lov om miljøvern på Svalbard (Svalbardmiljøloven).

Automatisk fredning innebærer at angitte typer kulturminner er fredet direkte i lovteksten (legalfredet), i motsetning til ved fredning der særskilt vedtak er nødvendig.

Alle kulturminner som er fra før år 1537 (bygninger, boplasser, veifar, bautasteder, gravhauger m.m.), er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 første ledd.

Slike automatisk fredede kulturminner har også etter loven en sikringssone på 5 meter rundt det fredede objekt. Dette følger av kulturminneloven § 6.

Ved faglig datering (erklæring) om at stående byggverk stammer fra perioden 1537 – 1649, blir disse også automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 tredje ledd.

Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 andre ledd.

Skipsfunn som er eldre enn 100 år fra skipets, utstyrets, eller lastens produksjonsår, er automatisk vernet etter kulturminneloven § 14.

På Svalbard er alle kulturminner, både løse og faste, eldre enn 1946 automatisk fredet etter Svalbardmiljøloven § 39. Faste automatisk fredete kulturminner har en sikringssone på 100 meter rundt det fredete objektet.

Man kan også frede helhetlige kulturmiljøer (f. eks en rekke av gamle historiske båtnaust) som et samlet kulturmiljø. Slike fredningsvedtak fattes med hjemmel i kulturminneloven § 20 (kulturmiljø)

Historiske båter kan fredes etter kulturminneloven § 14 a (båter).

Fredning av statens bygninger og anlegg kan skje ved forskrift med hjemmel i kulturminneloven § 22a. jfr § 15. Før fredning kan iverksettes, skal eieren (statlig organ) komme med uttalelse til forslag om fredning.

Ettersom fredning fattes gjennom forskrift (lov), utgjør fredningen dermed ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Iverksettelse av fredning skjer gjennom kunngjøring i Norsk Lovtidend, og forskriften trer i kraft ved kunngjøring, med mindre annet tidspunkt er fastsatt i forskriften.

Ettersom fredning i slike tilfeller følger av forskrift, skal fredningen ikke tinglyses.

Dersom en statlig fredet bygning/eiendom i etterkant selges til private eiere, skal fredningen da tinglyses på eiendommens gårds- og bruksnummer.

Midlertidig fredning kan vedtas med hjemmel i kulturminneloven § 22 nummer 4.

Både enkeltobjekter og områder rundt enkeltobjekter kan midlertidig fredes etter denne bestemmelsen.

Midlertidig fredning kan vedtas som straksvedtak dersom et kulturminne er truet eller utsatt for fare, eller dersom man vil evaluere kulturminnet med tanke på permanent fredning. Normalt skal et midlertidig fredningsvedtak oppheves dersom et kulturminne i ettertid ikke lenger er truet, og så sant kulturminnemyndigheten ikke vil følge opp saken med permanent fredning. I slike tilfeller vil vedtak om midlertidig fredning normalt bli stående til vedtak om permanent fredning er fattet.

Kulturminnet er i en prosess med sikte på fredning.

I gjeldende plan- og bygningslov vil det si at kulturminnet- eller miljøet reguleres til hensynssone C (erstatter regulering til spesialområde bevaring i tidligere plan- og bygningslov). Vern gjennom reguleringsplanen er kommunens fremste mulighet til å beskytte verneverdige kulturminner- og miljøer.

Kulturminner som er tatt med i regional plan/delplan.

Fartøy som er oppført på Riksantikvarens liste over vernede fartøy.

Kulturminner som er politisk vedtatt i kommunen. Henvist til i liste eller som enkeltobjekt. Hjemlet i PBL § 11-8, 11-9.

Kirker bygget før 1537 og erklært stående kirker fra 1537- 1650 er automatisk fredet. I tillegg er og et fåtall kirker er vedtaksfredet. Alle de rundt 300 kirkene oppført mellom 1650 og 1850 betraktes som verneverdige og er derfor listeførte. Listeført er også en rekke verneverdige kirker bygget etter 1850. Det er utarbeidet et eget rundskriv (T-3/2000) som fastsetter forvaltnings- og saksbehandlingsrutiner for forholdet mellom kirkelig myndighet og Riksantikvaren når det gjelder de listeførte kirkene. Riksantikvaren skal uttale seg før det fattes vedtak som innebærer inngrep i/endringer av listeførte kirker.

I denne kategorien er det bygninger og anlegg som er gitt verneklasse 2 i det landsomfattende prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer. Disse kulturminnene er vurdert ikke å ha nasjonal verdi, og ved salg anbefales det at disse kulturminnene reguleres til hensynssone.

Kommunalt verneverdige kulturminner eller kulturmiljøer som er på en politisk vedtatt liste over verneverdige kulturminner. Både kulturminner som er formelt vernet (ved lov eller forskrift) og kulturminner uten formelt vern kan være listeførte

Kulturminnets vernestatus er uavklart, og krever avklaring. Vernestatusen benyttes gjerne ved løsfunn av arkeologiske gjenstander. I mange tilfeller er det nødvendig med grundige undersøkelser for å avklare om et kulturminne er automatisk fredet eller ei. Slike undersøkelser kan være både kompliserte og kostbare og kan også i seg selv innebære uheldige inngrep i kulturminnet. Derfor blir slike undersøkelser begrenset til tilfeller hvor det er viktig å få klarlagt kulturminnets vernestatus. Kulturminner med vernestatus uavklart betyr at videre undersøkelser er nødvendige for en endelig avklaring av vernestatus.

Vedtaks- eller forskriftsfredete kulturminner hvor fredningen er blitt opphevet for eksempel fordi fredningsverdiene er bortfalt.

Fartøy som tidligere var oppført på Riksantikvarens liste over vernede fartøy.

Fartøy som ikke er vernet.

Hele kulturminnet er fjernet, enten dispensert for og fjernet, eller helt fjernet som følge av naturlig ødeleggelse eller hærverk. Selv om kulturminnet er borte, er det viktig for både forvaltning og forskning å vite at det har vært kulturminner på stedet, derfor beholdes registreringen og kartmarkeringen.

Kulturminnet innehar ikke noe formelt vern, men er lagt inn i Askeladden på grunn av kulturhistorisk interesse og at kulturminnet kan ha interesse for kulturminneforvaltningen. Kulturminnet kan også være vernet i medhold av plan- og bygningsloven.