Kulturminner

Lokaliteter

En lokalitet er et avgrenset område med ett eller flere enkeltminner. Vanligvis avgrenses en lokalitet av fysiske barrierer eller ved den totale utstrekningen av enkeltminnene. Lokalitetsnivået inneholder all generell informasjon om det avgrensede området som enkeltminnene ligger i, for eksempel fylke, kommune, lokalitetstype, generelle beskrivelser, referanser og geometri for hele området. Informasjonen om den rettslige status for hele lokaliteten og tilstanden for hele lokaliteten er også dokumentert her. Lokaliteten inneholder i hovedsak kun informasjon som omfatter alle enkeltminnene på lokaliteten, og beskrivelsen av hvorfor enkeltminnene, til sammen, utgjør en helhet.

Lokaliteter bør ikke overlappe hverandre, men det finnes unntak, som f. eks. middelalderbyene. Før ny lokalitet registreres bør man derfor sjekke (i kartet) om det allerede er registrert en lokalitet på det aktuelle området (Bruk kartlagsfunksjonen). Hvis det finnes en eksisterende lokalitet kan det lønne seg å oppdatere denne lokaliteten med ny informasjon, og eventuelt oppdatere geometri (dersom man har bedre innmålinger) og legge til nyregistreringer.

En lokalitet har alltid mer enn ett enkeltminne, og hvert av enkeltminnene kan ha ulik juridisk status og vilkår. Den sterkeste vernestatusen definerer automatisk vernestatus for lokaliteten. Dersom det finnes flere ulike «fredete» vernestatuser på enkeltminnenivå for lokaliteter av kategoriene bebyggelse-infrastruktur og kirkested, vil vernestatus vises som Fredet (ulike vernetyper på enkeltminne). Det vil si at den er sammensatt av enkeltminner med forskjellige typer fredet vernestatus. Eks. (AUT; VED; MID; FOR; FPG). Dette er helt uavhengig av om det også finnes andre vernetyper uten fredningsstatus blant enkeltminnene.

I praksis er det sjelden det er mer enn 50 enkeltminner på en lokalitet. Hvis lokaliteter blir svært store, kan det i noen tilfeller være en god idé å dele dem opp. Datering eller aldersbestemmelse og fastsetting av vernestatus, skjer bare på enkeltminnenivå/kulturminnenivå. Siden en lokalitet kan inneholde enkeltminner fra forskjellige perioder, kan denne informasjonen ikke være bundet til det generelle nivået. Hvis det er mer enn ett enkeltminne, kan hver av dem ha ulik juridisk status og vilkår. Den sterkeste vernestatusen definerer automatisk vernestatus for lokaliteten. Vernestatus fastsettes på enkeltminnenivå, siden det er der alderskriterier og juridisk status i henhold til kulturminneloven opptrer sammen. En lokalitet må ha minst ett automatisk fredet enkeltminne for å få denne vernestatusen.

Lokalitetskategoriene er inndelt som følger:

Arkeologisk minne

Dreier det seg om forhistoriske kulturminner, eller rester av nyere tids kulturminner som må dokumenteres vha. arkeologiske metoder, velges Arkeologisk lokalitet.

Arkeologiske kulturminner eldre enn 1537 er automatiske fredet. Lokaliteter med automatisk fredete kulturminner har en sikringssone på 5 meter (særskilt sikringssone kan settes ved behov), for Svalbard gjelder 100 m utenfor lokalitetsavgrensingen.

Bebyggelse – Infrastruktur

Med bebyggelse – infrastruktur menes stående bygninger og anlegg, samt infrastruktur. Eksempler på denne type kulturminner er hus, bruer, dammer og parkanlegg. Bebyggelse – Infrastruktur-lokaliteter kan omfatte både automatisk fredete kulturminner og etter-reformatoriske byggverk. Bygninger som er oppført mellom 1537 og 1649 er ved erklæring av fagpersonell automatisk fredete. Bygg og anlegg oppført etter 1650 (etter 1945 for Svalbard og yngre enn 100 år for samiske kulturminner) er i utgangspunktet ikke vernet etter kulturminneloven, men kan vernes ved vedtak eller forskrift (se Lovverket).

Kirkested

Et kirkested er en kirke-, kirkegård-, kapell- eller klosterlokalitet med tilhørende enkeltminner. Kirker bygget før 1650 er automatisk fredet og skal derfor behandles etter både kirkeloven og kulturminneloven. Vedtak etter kulturminneloven fattes av Riksantikvaren. Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeført, samt en rekke kirker som er bygget etter 1850.

Hovedkategoriene er inndelt i underkategorier kalt lokalitetsart.

Enkeltminner

I Askeladden kalles et kulturminne som tilhører en større helhet (inngår i en lokalitet), for enkeltminne. Et enkeltminne kan for eksempel være et bygg på et gårdstun, eller en kokegrop i et kokegropfelt. Det er ikke mulig å registrere ett enkeltminne alene, enkeltliggende objekter må registreres som kulturminner (se neste kapittel).

Enkeltminnenivået inneholder all informasjon som er spesifikk for dette enkeltminnet, for eksempel beskrivelse, datering, juridisk status, tilstand og årsak til skader, og geometri for det enkelte objekt.

En lokalitet kan i prinsippet inneholde et uendelig antall enkeltminner, men hvis lokaliteter blir svært store, kan det være en god idé å dele dem. Hvis det er mer enn ett enkeltminne innenfor en lokalitet, kan hvert av dem ha ulik juridisk status og vilkår. Den sterkeste vernestatusen definerer automatisk vernestatus for lokaliteten.

Enkeltminnekategoriene er inndelt som følger
  • Arkeologiske minne

  • Bergkunst

  • Bygning

  • Fartøy

  • Kirke

  • Kulturminne under vann

  • Ruin (middelalder)

  • Teknisk/industrielt minne

  • Utomhuselement

Kulturminner

I Askeladden kalles et kulturminne som ligger alene (ikke inngår i en lokalitet) for et kulturminne. Et kulturminne er en blanding av en lokalitet og et enkeltminne, og har samme krav til registrering av informasjon som én lokalitet og ett enkeltminne. Kulturminne har både lokalitets- og enkeltminnekategori og lokalitets- og enkeltminneart. I tillegg har den vernestatus og datering.

Lokaliteter

En lokalitet er et avgrenset område med ett eller flere enkeltminner. Vanligvis avgrenses en lokalitet av fysiske barrierer eller ved den totale utstrekningen av enkeltminnene. Lokalitetsnivået inneholder all generell informasjon om det avgrensede området som enkeltminnene ligger i, for eksempel fylke, kommune, lokalitetstype, generelle beskrivelser, referanser og geometri for hele området. Informasjonen om den rettslige status for hele lokaliteten og tilstanden for hele lokaliteten er også dokumentert her. Lokaliteten inneholder i hovedsak kun informasjon som omfatter alle enkeltminnene på lokaliteten, og beskrivelsen av hvorfor enkeltminnene, til sammen, utgjør en helhet.

Lokaliteter bør ikke overlappe hverandre, men det finnes unntak, som f. eks. middelalderbyene. Før ny lokalitet registreres bør man derfor sjekke (i kartet) om det allerede er registrert en lokalitet på det aktuelle området (Bruk kartlagsfunksjonen). Hvis det finnes en eksisterende lokalitet kan det lønne seg å oppdatere denne lokaliteten med ny informasjon, og eventuelt oppdatere geometri (dersom man har bedre innmålinger) og legge til nyregistreringer.

En lokalitet har alltid mer enn ett enkeltminne, og hvert av enkeltminnene kan ha ulik juridisk status og vilkår. Den sterkeste vernestatusen definerer automatisk vernestatus for lokaliteten. Dersom det finnes flere ulike «fredete» vernestatuser på enkeltminnenivå for lokaliteter av kategoriene bebyggelse-infrastruktur og kirkested, vil vernestatus vises som Fredet (ulike vernetyper på enkeltminne). Det vil si at den er sammensatt av enkeltminner med forskjellige typer fredet vernestatus. Eks. (AUT; VED; MID; FOR; FPG). Dette er helt uavhengig av om det også finnes andre vernetyper uten fredningsstatus blant enkeltminnene.

I praksis er det sjelden det er mer enn 50 enkeltminner på en lokalitet. Hvis lokaliteter blir svært store, kan det i noen tilfeller være en god idé å dele dem opp. Datering eller aldersbestemmelse og fastsetting av vernestatus, skjer bare på enkeltminnenivå/kulturminnenivå. Siden en lokalitet kan inneholde enkeltminner fra forskjellige perioder, kan denne informasjonen ikke være bundet til det generelle nivået. Hvis det er mer enn ett enkeltminne, kan hver av dem ha ulik juridisk status og vilkår. Den sterkeste vernestatusen definerer automatisk vernestatus for lokaliteten. Vernestatus fastsettes på enkeltminnenivå, siden det er der alderskriterier og juridisk status i henhold til kulturminneloven opptrer sammen. En lokalitet må ha minst ett automatisk fredet enkeltminne for å få denne vernestatusen.

Lokalitetskategoriene er inndelt som følger:

Arkeologisk minne

Dreier det seg om forhistoriske kulturminner, eller rester av nyere tids kulturminner som må dokumenteres vha. arkeologiske metoder, velges Arkeologisk lokalitet.

Arkeologiske kulturminner eldre enn 1537 er automatiske fredet. Lokaliteter med automatisk fredete kulturminner har en sikringssone på 5 meter (særskilt sikringssone kan settes ved behov), for Svalbard gjelder 100 m utenfor lokalitetsavgrensingen.

Bebyggelse – Infrastruktur

Med bebyggelse – infrastruktur menes stående bygninger og anlegg, samt infrastruktur. Eksempler på denne type kulturminner er hus, bruer, dammer og parkanlegg. Bebyggelse – Infrastruktur-lokaliteter kan omfatte både automatisk fredete kulturminner og etter-reformatoriske byggverk. Bygninger som er oppført mellom 1537 og 1649 er ved erklæring av fagpersonell automatisk fredete. Bygg og anlegg oppført etter 1650 (etter 1945 for Svalbard og yngre enn 100 år for samiske kulturminner) er i utgangspunktet ikke vernet etter kulturminneloven, men kan vernes ved vedtak eller forskrift (se Lovverket).

Kirkested

Et kirkested er en kirke-, kirkegård-, kapell- eller klosterlokalitet med tilhørende enkeltminner. Kirker bygget før 1650 er automatisk fredet og skal derfor behandles etter både kirkeloven og kulturminneloven. Vedtak etter kulturminneloven fattes av Riksantikvaren. Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeført, samt en rekke kirker som er bygget etter 1850.

Hovedkategoriene er inndelt i underkategorier kalt lokalitetsart.

Enkeltminner

I Askeladden kalles et kulturminne som tilhører en større helhet (inngår i en lokalitet), for enkeltminne. Et enkeltminne kan for eksempel være et bygg på et gårdstun, eller en kokegrop i et kokegropfelt. Det er ikke mulig å registrere ett enkeltminne alene, enkeltliggende objekter må registreres som kulturminner (se neste kapittel).

Enkeltminnenivået inneholder all informasjon som er spesifikk for dette enkeltminnet, for eksempel beskrivelse, datering, juridisk status, tilstand og årsak til skader, og geometri for det enkelte objekt.

En lokalitet kan i prinsippet inneholde et uendelig antall enkeltminner, men hvis lokaliteter blir svært store, kan det være en god idé å dele dem. Hvis det er mer enn ett enkeltminne innenfor en lokalitet, kan hvert av dem ha ulik juridisk status og vilkår. Den sterkeste vernestatusen definerer automatisk vernestatus for lokaliteten.

Enkeltminnekategoriene er inndelt som følger
  • Arkeologiske minne

  • Bergkunst

  • Bygning

  • Fartøy

  • Kirke

  • Kulturminne under vann

  • Ruin (middelalder)

  • Teknisk/industrielt minne

  • Utomhuselement

Kulturminner

I Askeladden kalles et kulturminne som ligger alene (ikke inngår i en lokalitet) for et kulturminne. Et kulturminne er en blanding av en lokalitet og et enkeltminne, og har samme krav til registrering av informasjon som én lokalitet og ett enkeltminne. Kulturminne har både lokalitets- og enkeltminnekategori og lokalitets- og enkeltminneart. I tillegg har den vernestatus og datering.